Når du jobber så hardt at du er i ferd å brenne deg uten at ild er involvert, når du jobber så hardt at du tenker jobb i søvne - da er det fryktelig godt å lykkes.
Ett år har det tatt. Så løsnet det - plutselig! Det er lykke.
Lykken er også å ha en jobb som gjør at du klokken 13 en fredag, når du allerede har planlagt hele helgen, blir spurt om du kan rykke på katastrofealarm. Ja, selvsagt. Du reiser i det du står og går i, og skjønner at du kommer til å bli våt og kald på beina. Men hva gjør vel det når du elsker det du driver med.
Lykken er å slå av pcen ved midnatt, våt på føttene med gjørme langt over skokanten, for så å rusle ut på den lokale puben i den byen du befinner deg i i verden, og roe ned med en halvliter.
Lykken er å sitte på flyet hjem, og sovne som et barn, vel vitende om at du har lyktes i det du har gjort. Du har gitt jernet.
Lykken er å komme hjem i sin egen seng, og sove ennå bedre enn på flyet.
Alt handler om å gripe øyeblikket - leve her og nå, og jobbe hardt for det man vil. Da er det ikke mer passende enn å gi ordet videre til Kolbein Falkeid:
Nå
Nå er du. Her og nå.
Det er nå du sitter i cockpiten
og har ansvar for at jorda går fram
til neste generasjon.
Det er nå du kan slå i bordet
og si hva du mener. Det er nå
du kan lese gressets lette kursiv i
vinden,
trærnes eldgamle stavelser og
dyreblikkets
meninger om justismord
Ja, her og nå. Det er nå
minstejenta puster godnattkysset
på kinnet ditt. Det er nå
du står på fyrdørken og kan skufle
venners ord, morgenlys og nytraktet
kaffe
innunder kjelene
så det damper og går
Vent ikke på drømmen om i morgen,
kamerat.
Sleng lassoen din rundt hornene på den,
hal inn
og hiv den over ende.
Det er nå du har sjansen. Her og nå.
Bare her og nå
17 mars 2009
Rettferdigheten vil seire

I ett år har jeg fulgt det rystende drapet på Martine i London. I helgen skrev jeg om faren som skrev en åpen kommentar om sine betraktninger. Les mer på VG Nett.
Sterk kost:
"Ved identifiseringen av vår elskede datter i London, levnet sårene hun hadde i ansiktet ingen tvil om at hun hadde kjempet hardt for sine etiske verdier."
Han fortsetter:
"Rettferdighet er basert på etikk - ikke juridiske smutthull."
Akkurat! Det kan ikke gå an at en drapsmann (ifølge Scotland Yard) kan begå en så grov kriminell handling, for så å sette seg på et fly til hjemlandet hvor han blir beskyttet av et lands lov. Det er nærliggende å tro at vi befinner oss i steinalderen, men kalenderen er faktisk kommet til 2009.
Vi må gjøre noe! Norge, Storbritannia, det internasjonale samfunnet, FN, alle! Som medmennesker og borgere i et samfunn skylder vi Martine dette, for et samfunn bygd på lover som gjør det mulig å slippe unna med drap og voldtekt vil vi ikke ha.
Saken forfølger meg hver eneste dag, og jeg kommer ikke til å slutte å skrive om saken før drapsmannen får sin straff. Jeg siterer Kafka: "Hvis rettferdigheten går under, har det ikke lenger noen verdi at det lever mennesker på jorden."
Jeg lover å gjøre alt som står i min makt, men det trengs flere som kan vise handlekraft.
FOTO: PRIVAT
Abonner på:
Innlegg (Atom)