Et og et halvt år senere

Eksilet er slutt og reisen var over. Derfor passet det å skifte bloggtittel. Uten bindestrek smaker... blyant. Det viste seg at livet skulle ta en helt annen retning enn den stien jeg brukte alle kreftene å tråkke opp. Noen ganger tar livet uante veier. Det må man rekne med. Likevel er man skjelden forberedt.

Uansett. Stua er lys, trikken er et steinkast unna, drømmejobben er sikret og livet er som en 25 eller kanskje til og med 40 watts lyspære.

Dagen tror jeg vil bli husket lenge. Plutselig dukket det opp et lik under et blomsterbed. Da kokte det. Så dukket det opp et lik til. Da boblet det over. Så fant politiet ut at det bare var ett lik. Men herrejemeni så moro. En kynisk journalisthjerne gleder seg over andres ulykke. Adrenalinet skyter i været så snart tipstelefonen begynner å gløde.

Det er her det skjer. I en redaksjon hvor alt som skjer i hele verden blir overvåket. Fingrene er kjappe, hodene klare og talentene er mange.

Står man ved målet, angrer man ikke reisens møye og besvær.