Noen ganger slår savnet meg rett i bakken. Rett og slett druser til meg. I dag ble jeg slått ned i Sofienbergparken (ironisk nok...) Da jeg lå der under solen som egentlig ikke varmet noe særlig (men jeg var uansett kledd i singlet og shorts) skjønte jeg at det var noe feil med gresset.
Det var rett og slett for grønt og for fuktig. Godt gress skal være en anelse svidd og knusktørt!
Jeg savner Brisbane! Jeg savner den kunstige stranda på Southbank! Jeg savner å kunne gå i thongs hele dagen! Jeg savner quiz-kveldene! Jeg savner huset i Red Hill! Jeg savner smoothien i Queen Street! Jeg savner å gå tur i Botanical Gardens! Jeg savner å finne en øde strand som er så fin at du nesten får lyst til å gråte! Jeg savner å dra på roadtrip! Jeg savner TimTams! Jeg savner å handle på Woolworths! Jeg savner å kjøpe brød på bakeriet ved siden av Woolworths! Jeg savner Stanley! Jeg savner friheten ved å ha 24h drive-in bottle shop! Jeg savner det merkelige horestrøket i Sydney (misforstå meg ikke)! Jeg savner flytte-Jacko! Jeg savner at folk bodde i garasjen vår stadig vekk! Jeg savner å se på Friends med Lenny! Jeg savner Deal og No Deal klokka halv seks! Jeg savner monster-verandaen i Enogerra Terrace! Jeg savner taxi-prisene! Jeg savner til og med alle de skumle dyrene (ja, faktisk til og med kakkerlakkene).
Jeg må tilbake - snart. Selv om det sikkert blir et antiklimaks så må jeg det. Jeg vil flytte dit. Hadde det ikke vært for jobben hadde jeg flyttet på dagen. Solgt alt jeg hadde - og satset alt på gode, gode, gode Australia.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar